Frukt og bær.

Bananer.

Banan kommer opprinnelig fra det tropiske Sydøst-Asia, og er en av de eldste kulturplanter. Portugisiske sjøfarere brakte bananen til Kanariøyene, og spanjolene brakte den videre til Mellom-Amerika. Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Det finnes tre grunnsorter av bananer - vanlig fruktbanan, rød banan og kokebanan.

Appelsin.

Arten stammer opprinnelig fra Kina, men dyrkes nå også i middelhavsområder. Den dyrkes også i USA og Latin-Amerika. Frukten er rund og oransje med tykt skall.

Appelsintreet kan bli opp til tolv meter høyt. Det har læraktige blader, noen torner og det blomstrer hele året. Frukten er egentlig et bær. Det er for det meste fruktene fra treet som blir brukt, men det er mulig å lage te av blomstene. De kan også kokes og brukes i mat.

Appelsiner plukkes ofte før de er modne, hvilket dessverre får effekt på smaken, som blir mer syrlig og mindre aromatisk. Dette skyldes den oftest lange transportveien fra opphavslandene, som f.eks. Nord-Afrika, Hellas, Italia, Israel, Spania og Tyrkia.

Navnet appelsin betyr «kinesisk eple». Dette navnet kommer fra folkelig nederlandsk appelsien (standard nederlandsk: sinaasappel) og blir brukt på dansk, norsk, svensk (apelsin), islandsk (appelsína), russisk (apelsin) og på finsk (appelsiini), men ikke på tagalog (dalandan). Ordet skrives som hannkjønn av språkbruerere som er opptatt av et korrekt og normert språk, men kan på ulike dialekter forekomme i alle de tre kjønnsformene.

Epler.

Epleslekten hører til rosefamilien. Dette er små eller middelsstore løvtrær som bærer store, spiselige frukter om høsten eller vinteren (vinterepler).

Eplearten (Malus domestica) er en av de mest kultiverte trefruktene. Forskere trodde tidligere at dette vanlige mateplet og over 7 000 andre eplesorter stammet fra et villeple kalt Malus sylvestris, men har nylig funnet grunn til å endre dette.

Ny forskning antyder at mateplets (Malus domestica) primære slektning er villeplet (Malus sieversii)[trenger referanse]. Denne eplearten befinner seg i sentral-Asia, og de fleste kultiverte eplesortene i dag stammer fra det. Frukten på epletrær kalles eple.

Druer.

Druer er frukter som kan være grønne, røde eller blå.

De vokser på plantene i slekten med det vitenskapelige navnet Vitis. Det er 60 arter i Asia og Nord-Amerika, i Europa bare én art, Vitis sylvestris, som vokser vill i middelhavslandene. Flere arter er økonomisk viktige, men størst betydning har ekte vinranke, som er en av de viktigste kulturplantene. Av andre arter kan nevnes labruscavin, Vitis aestivalis og Vitis vulpina.

En lager vin og juice av druer. Rosiner er tørkede druer. Druer blir spist som frukt og anses som sunne for mennesker. Druer er kjent som nyttevekster siden de eldste tider, og ble dyrket i oldtidens Egypt.

Kiwi.

Kiwi, kiwifrukt (tidligere kinesiske stikkelsbær) er en frukt som vokser i tempererte klimaer. Den vanligste typen kiwifrukt er Actinidia deliciosa, som er omtrent på størrelse av et hønseegg og har et hårete beigebrunt skall som vanligvis ikke spises. Innvendig har det grønt fruktkjøtt med små, svarte, spiselige frø.

Actinidia deliciosa stammer fra det sørøstlige Kina, og Actinidia chinensis er svært vanlig i lavlandet i den regionen. Den første utvetydige beskrivelse av frukten kjenner man fra Tang-dynastiets tid (618-907); et dikt fra den tiden tyder på at planten ble systematisk dyrket. Men de fleste referanser fra den tiden beskriver den som en vill frukt fra fjellene.

Andre arter har spredt seg nordover på naturlig vis så langt som inn i Sibir.

Den første kjente europeiske samler av frukten var den katolske presten Pierre Noël Le Chéron d'Incarville (1706-1757), som tilbragte 17 år ved det keiserlige hoff i Beijing. Han samlet noen specimen etter sin ankomst til Macao og sendte dem hjem til Frankrike. Der forble de imidlertid ignorerte og ubeskrevne i mer enn ett århundre.

Planten ble første gang formelt beskrevet i 1848 og gitt navnet Actinidia chinensis, basert på specimen samlet noen år før av Robert Fortune. Men som matfrukt la ikke europeerne merke til den før på 1880-tallet, av tollinspektøren Augustine Henry som var stasjonert i mange år i Yichang i Hubei.

I 1906 ble kiwifrø brakt til New Zealand av en rektor på en pikeskole; hun hadde besøkt misjonsskoler i Kina. I 1910 kunne de første kiwifruktene høstes, de ble gitt det engelske navnet Chinese gooseberry (kinesiske stikkelsbær).

Navnet kiwi ble tatt i bruk i det newzealandske eksporthuset Turners and Growers i 1959, men uten at det ble registrert som eksklusivt varemerke. Etter at navnet ble tatt i bruk i videre kretser var det for sent å reservere navnet for frukter som dyrkes spesielt i New Zealand. Verden over er frukten nå kjent som kiwi. I Australia er fremdeles det gamle navnet Chinese gooseberries av og til i bruk.

New Zealand er nå (2005) verdens ledende produsent av kiwi, etterfulgt av Frankrike, USA, Italia, Spania og Japan. Frukten dyrkes fremdeles i sitt hjemland Kina, men landet har ikke kommet på listen over verdens ti fremste kiwifruktprodusenter. Den dyrkes særlig i de øvre deler av Chang Jiang-dalen. Den dyrkes også på Taiwan.

Multer.

AMulte (også molte, dansk: multebær, svensk: hjortron) (Rubus chamaemorus) er en flerårig plante som kan bli snaue 30 cm høy og har en krypende jordstamme



Blomstene er enkjønnete og sitter da på enten en hann- eller en hunnblomst. Fruktene er store og velsmakende, først røde og omsluttet av begerbladene, men som modne har de en vakker gul-oransje farge i flere nyanser.

Bladene er nyreformede, og lette å få øye på ute på myrene. Multene begynner å blomstre i mai i syd, og i juni-juli i nord, med store hvite blomster som oftest sitter alene.
 

Tyttebær.

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) er en liten eviggrønn plante med læraktige blader og rød/rosa bær. Den blir ca. 10 cm høy. Blomstene er lyserøde eller hvite og klokkeformet.


Tyttebær finnes over store deler av Eurasia og Nordamerika, riktignok under mange ulike navn og som to ulike varianter:
Vaccinium vitis-idaea var. vitis-idaea L., Eurasia. Bladene blir cirka 10–25 mm lange.
Vaccinium vitis-idaea var. minus Lodd., Nordamerika. Bladene blir cirka 7–20 mm lange.

Denne arten foretrekker noe skygge, og konstant fuktig, sur jord. Næringsfattig jord blir tolerert, men ikke høy pH. De er ekstremt hardføre, og tåler -40 °C eller mindre, men de vokser dårlig der somrene er varme. Planten, som vokser fra kysten og opp til fjellet, sprer seg ved hjelp av underjordiske rottråder .


Blåbær.

AABlåbær (Vaccinium myrtillus) er en flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blåbær blir 10-50 cm høy. Den har grønne kantete grener, som blir etterhvert brunaktige og forvedet, med tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten. Om våren får busken grønnhvite til rødlige krukkeformete blomster. Disse utvikles til saftige bær med som oftest blåsvart, men også svarte bær og hvitaktig blå bær. De ulike fargene skyldes et tynt vokslag. Fruktkjøttet er fiolett.

Blåbær er ei vanlig plante i store deler av Europa, med unntak av området rundt Middelhavet. I Asia er den nokså vanlig i nord, men vanligere i nordvest enn i nordøst. I Nord-Amerika fins det kun en lokalitet, helt sør på Grønland. I Norge vokser blåbær i store mengder i lavlandet, da helst i nærheten av skog eller heier. Den forekommer opp til 1700 moh.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

02.03 | 19:28

http://jorellas.blogspot.no Der finner du oppskriften

...
02.03 | 17:17

Hei Ellen, ja den er farlig god og her er oppskriften

FIRKLØVERKAKE:
Denne kaken smaker bare helt fantastisk! Kakebunnen: 3 egg 3 dl sukker 1 ss kakao 1 dl sterk kaffe 3 dl hvetemel 1,5 ts bakepulver ---------------- Fyll: 1 pk vaniljesaus uten koking 2,

...
02.03 | 17:02

Heisann😊har du oppskrift til kaken,den så bare så nydelig ut😉vann i munnen her😄

...
04.01 | 15:51

Duer flink

...
Du liker denne siden