Flaggdager.

Fra offentlige bygninger og eiendommer er det påbudt å flagge på offisielle flaggdager.
Privatpersoner kan selv bestemme om de vil flagge på disse dagene.


Nyttårsdag
6. februar - Samisk Nasjonaldag
21.januar - HKH Kronprinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
21.februar - HKH Haralds V. fødselsdag
Påskedagen (Bevegelig)
1. mai - Offentlig høytidsdag
8. mai - frigjøringsdagen 1945
17. mai - Grunnlovsdagen
Pinsedag (Bevegelig)
7. juni - Unionsoppløsningen 1905
4. juli - HKH Dronning Sonjas fødseledag
20. juli - HKH Kronprins Haakons fødseledag
29. juli, Olsok
19. august - HKH Kronprinsesse Mette - Marits fødselsdag
22. september - Prinsesse Märtha Louises fødselsdag
1. Juledag


I tillegg skal det flagges på dager med stortingsvalg, eller når regjeringen av ulike årsaker bestemmer det.
 Utenom de offisielle flaggdagene er det vanlig å flagge på FN-dagen 24. oktober.





 

Historie :
 Svensk-norsk unionsorlogsflagg 1815-1844.
 
 Svensk-norsk unionshandelsflagg 1818-1844.
 
 «Sildesalaten» med svenske proporsjoner, brukt som felles orlogsgjøs og diplomatisk flagg 1844-1905.
 
Skandinavismen som politisk visjon rundt 1850. Både det norske og svenske flagget har unionsmerket.

I antikken og middelalderen var det ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Herskere og stormenn hadde derimot sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er derimot kjent at Sankt Olav brukte et hvitt merke med en slange i under slaget ved Nesje. Før dette hadde ravnen og dragen vært i bruk. Magnus den Gode brukte det samme merket som Sankt Olav, og Harald Hardråde brukte en ravn. Kong Inge I brukte en rød løve på gyllen duk, og Sverre brukte en ørn i gull og rødt. Eirik Magnusson førte som våpen en gulløve med krone og øks på rød bunn fra 1280. Dette merket ble sannsynligvis også brukt som våpenbanner, innholdsmessig identisk med dagens norske kongeflagg. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etterhvert også brukt som skips- og festningsflagg. Den eldste sikre avbildningen er hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Løvebanneret vaiet blant annet over Akershus festning så sent som i 1698. I 1641 ble den norske løve plassert i fanene til alle norske regimenter. Det norske løvebanneret ble også brukt på skip og andre festninger, men ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet. På 1500-tallet ble det vanlig internasjonalt at skip brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at Dannebrog skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748.

I Norge bruktes fra og med 1600-tallet Danmarks flagg på skip og festninger på grunn av unionen med Danmark. Den selvstendige norske stat innførte i 1814 riksvåpenets løve i øvre venstre felt av det danske flagget. Dette flagget var i bruk til 1821 i nordlige farvann. I 1815 ble det innført et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker, det Sveriges flagg med et hvitt kryss på rød bunn i kantonen, det øvre feltet nærmest stangen. 26. oktober 1818 fikk rikene også et unionelt handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra Sverige. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann. Mellom 1818 og 1821 bruktes altså tre forskjellige handelsflagg samtidig.

I 1821 fremla stortingsmann Frederik Meltzer sin tegning av det norske flagget slik det brukes i dag. På grunn av den nylig avsluttede unionen med Danmark og den inngåtte unionen med Sverige tok Meltzer inn elementer fra begge disse flaggene; Danmarks røde og hvite farger med Sveriges blå farge lagt inn midt i korset. Formen fulgte den skandinaviske tradisjonen for korsflagg. Kombinasjonen rødt-hvitt-blått videreførte samtidig tradisjonen fra flere demokratiske staters flagg - det revolusjonære Frankrike, USA, Storbritannia og Nederland. Anekdoten om at Meltzers sønn hadde ideen til flagget, er blitt avvist av vexillologisk forskning. Stortinget vedtok Meltzers flaggforslag, men kong Karl Johan avslo å sanksjonere vedtaket som lov. Istedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme år bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra nå av måtte begge lands skip sør for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med «norske» farger i kantonen. Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske Barbareskstatene, opphørte Sveriges betaling av tributt til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for å få godkjent det norske flagg for bruk også i fjerne farvann. «Flaggets frigjøring» ble gjennomført i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til den norske Grunnloven av 4. november 1814 skulle være et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

02.03 | 19:28

http://jorellas.blogspot.no Der finner du oppskriften

...
02.03 | 17:17

Hei Ellen, ja den er farlig god og her er oppskriften

FIRKLØVERKAKE:
Denne kaken smaker bare helt fantastisk! Kakebunnen: 3 egg 3 dl sukker 1 ss kakao 1 dl sterk kaffe 3 dl hvetemel 1,5 ts bakepulver ---------------- Fyll: 1 pk vaniljesaus uten koking 2,

...
02.03 | 17:02

Heisann😊har du oppskrift til kaken,den så bare så nydelig ut😉vann i munnen her😄

...
04.01 | 15:51

Duer flink

...
Du liker denne siden